Ramme- og Hvitstenområdet har vært attraktivt for kunstnere i lang tid, med dets vakre beliggenhet ved Oslofjorden, bød stedet på mange maleriske motiver. Nærheten til hovedstaden gjorde dessuten stedet lett tilgjengelig med dampbåt eller tog.
Noen av Norges mest kjente kunstnere på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var her: Oda og Christian Krohg, Frits Thaulow, Theodor Kittelsen, Oscar Wergeland, Hans Fredrik Gude, Carl Dørnbeger og den danske kunstneren Paul Fischer.
Og Edvard Munch.
Motivene kunstnerne laget bærer preg av stedet. Her er det friske farger, vakker natur, og områdets mennesker er modeller. Gjennom sine verk viser kunstnerne både deler av hverdagslivet til dem som levde og arbeidet her, og bade- og ferielivet til dem som tilbragte gode dager i området.
Rammes historie spenner seg fra istiden og hele veien frem til i dag. Fra de første menneskene kom til Ramme i steinalderen, har fjorden og naturlandskapet dannet grunnlag for livsførsel og næring. Fra 1600-tallet var området ladested for eksport av tømmer og is.
På 1800- og 1900-tallet gjennomgikk stedet og området rundt store endringer. Med dampmaskinen ble Vestby, Hvitsten og områdene rundt tilgjengelig med tog og passasjerbåt.
Som en del av samfunnsutviklingen, der ferie, fritid og folkehelse begynte å gjøre seg gjeldende, ble Hvitsten et yndet sted for rekreasjon.
Hvitsten tiltrakk seg flere kjente kunstnere og litteratur, deriblant Edvard Munch, Oscar Wergeland og Theodor Kittelsen, som alle bodde og arbeidet her.
Sigrid Undset skrev middelalderromanen Olav Audunssøn i Hestviken med handling herfra. Stedene Hvitsten, Rammebråten og Emmerstad fikk alle plass i Kristianiabohemens litteratur, med det romantiske og erotiske trekantdramaet mellom kunstnerne Christian og Oda Krohg, og Kristianabohemens ideolog, Hans Jæger. Sammen med dem kom også maleren Frits Thaulow. De var alle radikale, i både livsstil og kunst, og sto blant annet for individets frihet og fri kjærlighet.
I hope that the publicity given by this sale will increase public interest in Munch’s work and awareness of the important message that I feel it conveys.
The Scream for me shows the horrifying moment when man realizes his impact on nature and the irreversible changes that he has initiated, making the planet increasingly uninhabitable.
The image of The Scream could make more of us fathom the magnitude of the consequences of our continuing emissions of greenhouse gases. This will inevitably lead to the triggering of uncontrollable feedback mechanisms that lie latent in the physics of nature.
They will kick in, slowly at first, then accelerate, causing the earth to become overheated. The biosphere will shrink and there will be less oxygen, water and food. More death, less life. And very few lifeboats left as we go down.
Munch’s most important work The Frieze of Life, never finalized, but existing in many versions, has as its theme Love, Anxiety and Death. The Scream is about Anxiety approaching and anticipating Death.
Munch’s hand painted poem on the frame ends with the words “The Great Scream in Nature.” It is as if Munch has had a premonition of what man was going to inflict on nature.
Meanwhile, Munch will continue to be a major force in my life. With my own Munch project I would like to focus on Life and Love.
Statement from Petter Olsen to the media after the sale of the Scream at Sotheby’s New York, May 2012.
Edvard Munch skrev til sin venn Gustav Schiefler om sitt nye hjem på Ramme: […] mitt hus i Hvitsten midt inne i skogen og omgitt av bølger – en rolig idyll.