Historien om Ramme - Kulturdestinasjonen Ramme

Ramme har en mangfoldig historie som spenner over årtusener av tid, fra istiden og hele veien frem til i dag.

Fra de første menneskene kom til Ramme i steinalderen, har fjorden og naturlandskapet dannet grunnlag for livsførsel og næring.

Geologi

Landskapet som Ramme er en del av, ble skapt da Oslofjorden for 300 millioner år siden ble dannet som en dyp forkastning.

Stedsnavnet Ramme er dannet av det norrøne hrammer, som betyr labb eller framlabb med klør.

Navnet henspiller på en landskapsformasjon, som kan være neset ut i Oslofjorden, eller den langstrakte høyden mellom gården og fjorden.

For 1,5 milliarder år siden oppsto berggrunnen der Ramme ligger i dag. I den diamantslipte, bevarte bergveggen i hotellbygget kan man selv studere de geologiske prosessene på nært hold. Bergveggen og den geologiske historien inngår som en sentral del i galleriets utstilling.

Arkeologi

Rammes mangfoldige historie startet allerede i steinalderen. På Øvre Ramme er det funnet to steinøkser og et ildsted som er datert til 5400 f.Kr.

På brinken mot sjøen i vest, ligger et gravfelt med gravrøyser fra bronsealderen (1800-500 f.Kr.). I dag gjenfinner man spor etter fem av de opprinnelig 12 røysene.

I én av disse ble det funnet et prakteksemplar av en svært sjelden bronsedolk, som forteller oss at den døde ble gravlagt omkring år 1200 f.Kr.

I nærområdet er det gjort flere arkeologiske funn av gravminner og bosetningsspor fra jernalderen. Ramme var antakelig en selvstendig gård under sagatiden, men kom inn under Ørebæk som en husmannsplass etter Svartedauden på midten av 1300-tallet.

Næringshistorie

Hvitsten og Emmerstad var ladesteder under Hollendertiden, på 1600- og 1700-tallet. Det ble eksportert tømmer og trelast til de nederlandske statene, og hollandske varer ble importert.

Borgerskapet etablerte seg raskt i Hvitsten og bygde hus på ladestedet. I dag fremstår Hvitsten som et særdeles godt bevart trehusmiljø fra 1700-1900-tallet.

På 1800-tallet begynte man å eksportere is produsert i området, til blant annet England. Vandrehistorier skal ha det til at Dronning Victoria importerte is av ypperste kvalitet fra Hvitsten.

Kulturhistorie

Mot slutten av 1800-tallet ble det vanligere å feriere på landet. Økt fokus på folkehelse og sunt kosthold lokket byfolk ut i landlige omgivelser.

Nå var det mulig å reise med jernbane og dampbåter til Hvitsten-området, og Hvitsten ble i et yndet badested for ferie- og fritidsgjester.

På begynnelsen av 1900-tallet startet Einar Møinichen Ramme Sanatorium. Dette var det første i landet som ble drevet etter «naturlege»-prinsippet, hvor troen på individets kraft var sentral.

Et attraktivt område for kunstnere

Ramme- og Hvitstenområdet har vært attraktivt for kunstnere i lang tid, med dets vakre beliggenhet ved Oslofjorden, bød stedet på mange maleriske motiver.

Motivene kunstnerne laget bærer preg av stedet. Her er det friske farger, vakker natur, og områdets mennesker er modeller.

Gjennom sine verk viser kunstnerne både deler av hverdagslivet til dem som levde og arbeidet her, og bade–og ferielivet til dem som tilbragte gode dager i området.

Nærheten til hovedstaden gjorde dessuten stedet lett tilgjengelig med dampbåt eller tog.

Noen av Norges mest kjente kunstnere på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var her: Oda og Christian Krohg, Frits Thaulow, Theodor Kittelsen, Oscar Wergeland, Hans Fredrik Gude, Carl Dørnberger og den danske kunstneren Paul Fischer. Og Edvard Munch.

Sigrid Undset skrev middelalderromanen Olav Audunssøn i Hestviken med handling herfra.

Stedene Hvitsten, Rammebråten og Emmerstad fikk alle plass i Kristianiabohemens litteratur, med det romantiske og erotiske trekantdramaet mellom kunstnerne Christian (1852-1925) og Oda Krohg (født Lasson, 1860-1935), og Kristianabohemens ideolog, Hans Jæger (1854-1910).

Sammen med dem kom også maleren Frits Thaulow. De var alle radikale, i både livsstil og kunst, og sto blant annet for individets frihet og fri kjærlighet.

Edvard Munch og Ramme

Norges mest kjente maler, Edvard Munch (1863-1944), bodde og arbeidet på Nedre Ramme i en årrekke.

Hans tid på stedet er svært lite kjent innen norsk kunsthistorie, til tross for at han malte flere av sine storslåtte verk her.

På Nedre Ramme malte han flere verk i en vitalistisk stil, hvor motivene er fulle av sol, natur, sterke menneskekropper og dyr.

Munchs tid her har en sentral plass i formidlingstilbudet vårt.

Edvard Munch skrev til sin venn Gustav Schiefler om sitt nye hjem på Ramme: […] mitt hus i Hvitsten midt inne i skogen og omgitt av bølger – en rolig idyll.

Besøk siden om Edvard Munch og Ramme her

Ramme gård

Petter Olsen overtok Ramme Gaard i 1966. Allerede som liten viste Petter interesse for havekunst, og som ung mann på 60- og 70-tallet var han en tidlig miljøaktivist og engasjert naturverner.

Hans første prosjekt var å redde den gamle frukthaven, deretter satte han i stand de originale bygningene.

Dessverre var hovedhuset i særdeles dårlig forfatning, og han fulgte anbefalingene om å rive dette i 1975.

Gårdsdriften på Ramme er økologisk (siden 1989) med fokus på dyrevelferd og sjeldne arter.

Petters store interesse for historie, eldre arkitektur og kulturvern kommer tydelig til uttrykk i hans kvalitetsbevisste oppbygging av kulturdestinasjonen Ramme.

1980-tallet ble starten på den praktfulle Havlystparken – et barokkhaveanlegg som i dag utgjør 16 mål opparbeidet parkareal med statuer, sjeldne vekster samt et utendørs amfiteater for konserter og forestillinger.

I tillegg har Petter Olsen bygget Ramme fjordhotell – en luksuriøs skysstasjon med 42 rom innredet med antikviteter, kunst og tidsriktig estetikk.

På området finnes også kafé og gårdsbutikk, kro og restaurant, Ramme Billedgalleri og Edvard Munchs villa.