Program
Franz Joseph Haydn (1732—1809): Variasjoner i f-moll, Hob. XVII/6
Edvard Grieg (1843—1907): Tre slåtter fra op. 72
Ludwig van Beethoven (1770—1827): Sonate nr. 23 i f-moll, op. 57 ‘Appassionata’
— Pause
Robert Schumann (1810—1856): Davidsbündlertänze, op.6
Om programmet
Denne konserten er viet musikk som har vært toneangivende gjennom Einar Steen-Nøkleberg sin snart 70 år lange karriere. Først ut er Joseph Haydns variasjonsverk i f-moll, som ikke bare er mesterens siste pianoverk: Det vitner også om en kontinuerlig utforskertrang og lek med harmonier som brøt med samtidens forventninger — som typisk for Haydn. Verket har to deler, én i moll og én i dur, og skal etter sigende ha vært utgangspunktet til en sonate som aldri ble fullført.
For Steen-Nøkleberg har Edvard Grieg hatt en helt særegen plass — og hadde Edvard fortsatt vært i live, hadde han kanskje sagt det samme om Einar: Gjennom mange år har Steen-Nøkleberg vært aktiv bidragsyter i nye Grieg-publikasjoner fra den viktige tyske forleggeren G. Henle. Slåttene fra op. 72 er en verksamling der Grieg gjør en bemerkelsesverdig innsats for å bevare og formidle den autentiske karakteren til norske hardingfeleslåtter — på piano. Ved å integrere folketoner i sitt kompositoriske språk, var Grieg blant dem som gikk nye stier i europeisk musikkliv — og samlingen er banebrytende for sin sterke kobling mellom klassisk og det folkemusikalske.
Ludwig van Beethovens Appassionata representerer selve høydepunktet fra Beethovens såkalte heroiske periode (da han bl.a. også skrev Eroica-symfonien). Her er intens og vakker lidenskap, stor dynamikk og en briljant virtuositet — rett og slett alt man kan ønske seg fra Beethovens hånd. Verket symboliserer overgangen fra klassisisme til romantikk og regnes blant de aller viktigste i pianolitteraturen.
Konsertens andre avdeling er dedikert til Davidsbündlertänze, som best kan beskrives som en musikalsk reise gjennom Robert Schumanns fantasi og skapergjerning. Tittelen henspiller på «Davidsbündler», en litterær gruppe som kjempet for kunstnerisk frihet. Her befinner vi oss i en leken så vel som lidenskapelig atmosfære, med stadig skiftende stemninger av heftig romantikk og dramatikk. Slik som i Haydns variasjonsverk har vi her en dualitet som Schumann ofte benyttet; mellom karakterene Florestan (den ekstroverte, energiske) og Eusebius (den introverte, lengtende) — og som lyttere blir vi vitne til en kontrastfylt, musikalsk konspirasjon mellom disse modusene.
Programnote skrevet av Thormod Rønning Kvam (2023).
Velkommen til en stor kunstmusikalsk opplevelse!
Foto: Mania Gwarek
