Ramme kro og restaurant og Ramme Fjordhotell, fra nettsidene til Ramme.**

Ramme fjordhotell: Et kunsthotell

Ramme fjordhotell er vårt kunsthotell med historisk sus. Hotellet består av to bygg med 42 unike værelser, og er nyoppført i 2020.

Brenneriet

Brenneriet er den ene av de to hotellbygningene, og er konstruert som en fabrikkbygning i 1880-talls stil.

Den vitner om at for ikke mer enn 150 år siden var fabrikkbygninger utformet med et estetisk blikk.

På 1880-tallet var industribygg ment å skulle imponere, da det var en måte å vise innflytelse, kapital eller idealer på.

Sammenligner man bygningen med fabrikker av i dag, som kun er i funksjonaliteten og kostnadseffektivitetens tjeneste, kan man lett undre seg over årsaken til denne enorme endringen i verdisyn.

Kontakt

Ramme fjordhotell, samt Ramme kro og restaurant og Ramme kafé driftes av Classic Norway hotels.

For booking, besøk hotellets hjemmeside: ramme-fjordhotell.no, kontakt Ramme fjordhotell på telefon 64983201, eller e-post post@rammefjordhotell.no.

 

Ramme Fjordhotell, Brenneriet, fra nettsiden Ramme Fjordhotell.**

Brenneriet er av en byggestil man fant mengder av representanter for i fortidens Christiania – byen Edvard Munch søkte tilflukt fra her på Ramme, men som like fullt var med ham i tankene.

Fabrikkbygningene langs Akerselva var i likhet med Brenneriet lavet av teglstein.

Oslo er dannet på gammel havbunn, så leireforekomstene er store og følgelig var teglsteinen som ble brukt nær alltid lokalprodusert i byen.

Brenneriet har en fasadestil som har stor likhet med Hannover-typen, med rundbuestil og synlig tegl. Det er relativt lite dekorasjon på bygningen, som er heller stram i stilen.

Ramme fjordhotell, lobbyen, fra nettsiden Ramme Fjordhotell.**

Værelsene i Brenneriet

Alle rom i Brenneriet er unikt innredet, og i alle rom henger en reproduksjon av et Munch-maleri, som rommet er oppkalt etter.

Les mer om Edvard Munchs malerier i Brenneriet her.
Muncherom, sommerstemning, Ramme fjordhotell, fra nettsiden Ramme Fjordhotell.**

Herberget

Herberget har referanser til 1780-årene, med elementer inspirert av arkitektur fra Skandinavia.

Som et bindeledd mellom 17- og 1800-tallet står selveste Bonaparte og hilser deg velkommen.

Bindingsverket bygger på den rike arven fra middelalderen i særlig England, Tyskland og Frankrike.

Kunstnere har brukt bindingsverkshus som inspirasjonskilder siden den engelske landsbyen ble populært som motiv for malere på 18- og 1900-tallet.

Dette er en byggeteknikk som krever dyktige håndverkere. Svillene (horisontale), stenderne (loddrette) og skråbåndene – selve «skjelettet» i bindingsverket – skal etter byggetradisjonen reises først. Etter at vegg og takkonstruksjoner er reist skal de tomme områdene fylles med tegl.

Ramme fjordhotell, Herberget, fra nettsiden Ramme Fjordhotell.**

Før i tiden var fargebruk større grad enn i dag brukt som signalementer på velstand.

Noen farger var dyre å produsere, ettersom farvekilden var sjelden – et element som ikke er relevant i dag.

Dørene på Herberget er grønne. Før i tiden ble grønnfarge laget av chrome oxide og zink, som var dyre mineraler og derfor ikke så vanlig.

Grønne dører signaliserte velstand, og at noe er bygget med stor flid og med visjoner om at det skal vare.

Herberget representerer dermed, med sin tradisjonelle bindingsverkutforming, en manifestasjon av en bygning som er for de tradisjonelle og familiære verdier.

Det er ikke tilfeldig – som ingenting er her på Ramme – at hvert rom i Herberget er oppkalt etter en person i Olsen-familien.

I tradisjonell, norsk arkitektur består et hus gjerne av tre deler: lem (øverst), loft og bu (bakkeplan).

Utenfor buet, finner man gjerne svalen – eller svalgangen. At svalgangen er et yndet element i et værutsatt klima er lett å forstå, da det gir ly for regn og le for vind.

I norsk byggeskikk finner vi svalgangen igjen i selv de eldste bygningene som fortsatt står og preger landskapet; mange av de mektige stavkirkene har en svalgang rundt ytterveggene.

I likhet med norske byhus fra 15-1600-tallet og senere, som gjerne hadde svalgangen ut mot gårdsrommet, har Herberget svalgangen rettet ut mot fellesplassen Stallgården.

Svalgangen skaper direkte tilhørighet og samspill mellom bygningen og fellesarealet utenfor, og er et nyttig og gledelig kommunikasjonsledd mellom folk i og utenfor huset.

Værelsene i Herberget

Alle rom i Herberget er unikt innredet, og rommene er oppkalt etter en samtidig kunstner, eller noen med tilknytning til Olsen-familien.

Les mer om rommene i første etasje her, andre etasje her, tredje etasje her.

 

Parissuiten

Øverst i hotellet finnes det en suite, ulik alt annet. Den inneholder to soverom, salong, to bad, privat utendørs takterrasse og sauna.