Før i tiden var fargebruk større grad enn i dag brukt som signalementer på velstand.
Noen farger var dyre å produsere, ettersom farvekilden var sjelden – et element som ikke er relevant i dag.
Dørene på Herberget er grønne. Før i tiden ble grønnfarge laget av chrome oxide og zink, som var dyre mineraler og derfor ikke så vanlig.
Grønne dører signaliserte velstand, og at noe er bygget med stor flid og med visjoner om at det skal vare.
Herberget representerer dermed, med sin tradisjonelle bindingsverkutforming, en manifestasjon av en bygning som er for de tradisjonelle og familiære verdier.
Det er ikke tilfeldig – som ingenting er her på Ramme – at hvert rom i Herberget er oppkalt etter en person i Olsen-familien.
I tradisjonell, norsk arkitektur består et hus gjerne av tre deler: lem (øverst), loft og bu (bakkeplan).
Utenfor buet, finner man gjerne svalen – eller svalgangen. At svalgangen er et yndet element i et værutsatt klima er lett å forstå, da det gir ly for regn og le for vind.
I norsk byggeskikk finner vi svalgangen igjen i selv de eldste bygningene som fortsatt står og preger landskapet; mange av de mektige stavkirkene har en svalgang rundt ytterveggene.
I likhet med norske byhus fra 15-1600-tallet og senere, som gjerne hadde svalgangen ut mot gårdsrommet, har Herberget svalgangen rettet ut mot fellesplassen Stallgården.
Svalgangen skaper direkte tilhørighet og samspill mellom bygningen og fellesarealet utenfor, og er et nyttig og gledelig kommunikasjonsledd mellom folk i og utenfor huset.
