Edvard Munchs malerier i Brenneriet

Flere år etter at Ingeborg hadde giftet seg og sluttet som Munchs modell nektet han å selge kunstverket til Kunsthaus Zürich, usikkert av hvilken grunn.

Ingeborg Kaurin var utdannet innen husstell og matlaging. Kaurin ble ikke bare hans husholderske, men også Munchs mest brukte modell i perioden 1911-1915.

Når Edvard Munch malte Ingeborg viste han henne i flere dagligdagse omgivelser slik som rundt dyrene, når hun vasket føttene sine, poserende foran natur, utendørs med korslagte armer eller i hønsegården. Motivene viser at kunstneren lever sitt daglige liv sammen med modellen.

Edvard Munch, ‘’Forføreren’’, 1913. Olje på lerret.

Det kan også være epletrærne vi vet Munch hadde nedenfor huset som skimtes øverst i motivet.

Nå er det viktig å huske at selv om man i noen verk kan fastslå hvor de er fra er det sjelden at Munch malte direkte etter det han ser. Han gjorde som oftest et utvalg, valgte en komposisjon han syntes passet ut fra det resultatet han ønsket å oppnå.

Munchs venn Christian Gierløff skrev om Nedre Ramme: ”Tre hundre rosentrær og snesvis av aspargesbed nedover en bakke under en gammel furuskog, hundre riktbærende frugttrær ned mot bugtens flotte stenkai, hvite topduer og blaa asiatere flakserende om huset, hvite gjess og spraglete kalkuner som stimler skrattende og kritiserende sammen med Munchs malerier.»

Edvard Munch, Såmannen, 1913. Olje på lerret.

Her fremstilles Ingeborg nærmest som et symbol på det fruktbare, mens Munch er en passiv betrakter.

Den frodige unge kvinnen kledd i hvitt, med de runde formene og runde eplekinn, fremstår som billedgjørelsen av ungdommelig sunnhet. Hun står i kontrast til den markerte, magrere og mørkkledde mannen, som gjennom sin fremtoning ser adskillig eldre og mindre sunn ut. Til tross for mannens fremtoning bugner motivet av frukter, natur og det gode liv.

Edvard Munch, Under de røde epler, 1913-15. Olje på lerret.

Munchs motiver ble frodige, fulle av liv og farger. De viste videreutviklingen som skjer i Munchs kunst etter hans skiftning til et sunnere liv. Han søker det som kan gi menneskene energi; nærhet til natur, dyr, sollys og hav.

Havet og fjorden i seg selv ble et interessant motiv når kunstneren i sine motiver utforsker dem. Edvard Munchs utsagn ‘’Jeg maler ikke efter naturen – jeg tar fra den – eller øser fra dens rike fat’’ kom til sin rett der han plukket elementer fra omgivelsene og gjenga dem i kunsten.

Edvard Munch, Kystlandskap, 1918.

Ingeborg Kaurin er avbildet sittende helt forrest i motivet. Kunstneren fremstilte henne som vital, naturlig og frisk.

I motivet ‘’Høysommer’’ lot kunstneren kvinnefigurenes kroppsfarger være nyanser tilsvarende fjellets farger. Rosa, hvitt gult, oransje og grått går igjen i begge. På denne måten fremstår kvinnene og naturen som deler av det samme, kvinnene blir «integrert i naturen». Fargene står i stor kontrast til Kristianiafjorden og Hurumlandet (åsene på Hurumlandet sees i motivets bakgrunn), samt deler av svaberget, som alle fremstilles i ulike nyanser av blått.

Malingen av motivene fra svabergene ble påført i korte strøk, fargene kom rett fra tuben.

Edvard Munch. ‘’Høysommer’’, 1915. Olje på lerret.

Søstrene Kaurin er modellene i dette bildet, som Munch malte nede ved bukta på Muncheramme. Ingeborg og Solveig Kaurin hjalp begge til med husstell og matlaging for kunstneren. Han brukte de også flittig som modeller i flere skisser og malerier. Du vil kunne se flere av portrettene her på Ramme.

Epletreet til høyre i motivet, er nok det vi vet Munch hadde nedenfor huset sitt. Mens bukta kan være hoved bukta nedenfor husets eiendom mot syd. Allikevel er det viktig å huske at selv om man i noen verk kan fastslå hvor de er fra, er det sjelden at Munch malte direkte etter det han så. Han gjorde som oftest et utvalg av elementer og lagde en komposisjon han syntes passet ut fra det resultatet han ønsket å oppnå.

Første verdenskrig brøt ut året før han malte dette bildet. Det skulle brukes som hovedbilde i plakaten til den store norske utstillingen i Charlottenborg, København. Vi kan tenke oss hva han ønsket å formidle med dette bildet, nemlig Norges og Danmarks nøytralitet under krigen.

Søstrene plukker røde epler i en solfylt hage, helt nakne, som viser oss deres sårbarhet, men også vissheten om at de er trygge der de er i landskapet sitt. Det er søstrene som er i forgrunnen, det er freden vi legger merke til først. Videre etter nærmere øyesyn ser vi at det herjer lyn og torden ute på havet. Verdenshavene ble under første verdenskrig en krigssone.

Edvard Munch, ‘’Nøitralien’’, 1915. Akvarell/vannfarge på papir.

Dette inspirerte til flere motiver hvor omgivelsene gjorde seg gjeldende. Her kunne kunstneren trekke seg tilbake fra omverdenen og konsentrere seg om det han likte best; arbeidet med kunsten sin.

Med relativt enkle grep gir kunstneren oss et motiv av en kald vinterdag. Fargene i motivet bygger opp under illusjonen av kulde.

Edvard Munch, ‘’Kystlandskap ved Hvitsten’’, 1915. Olje på lerret.

Jens Thiis skrev om Munchs tid på Nedre Ramme og disse kunstverkene:

‘’Han var ellers meget opptatt av sin eiendom, skogen bakenfor, sin hvite hest, bikkjene sine, kalkuner, høns og gjess, aspargesbedene og de rikt bærende frukttrær. Men han var også opptatt av sin nye modell INGEBORG, hvis frodige skjønnhet fører ham tilbake til kvinnemaleriet. Det er her på Ramme han maler de praktfulle kvinne-aktene, den knelende med det oppløste svarte håret og den liggende «Gråtende kvinne» i blendende legemsprakt på et dyprødt leie, men med ansiktet bortgjemt i hår og armer’’.

Edvard Munch, Gråtende akt, 1913-14. Olje på lerret.

Bildet er malt i 1919, men ble solgt i 1931. Samme år malte han et annet motiv som ligner veldig på dette, som het Bølgen. Munch malte ofte flere variasjoner over samme motiv, og kunne syntes det var vanskelig å selge et bilde han var glad i, de er jo som barna mine, sa han.

Edvard Munch likte seg spesielt godt her i Hvitsten på grunn av det vakre landskapet og de svungende linjer. Det var foranderlig og lunefullt. Et motiv kunne endre seg flere ganger i løpet av samme dag.

Munch tok ofte med seg malingen ut og malte der og da. Havet og fjorden i seg selv ble et interessant motiv når kunstneren i sine motiver utforsker dem.

Edvard Munch’s utsagn «Jeg maler ikke efter naturen – jeg tar fra den- eller øser fra dens rike fat», kom til sin rett der han plukket elementer fra omgivelsene og gjenga dem i kunsten.

Edvard Munch, ‘’Bølger‘’, 1919.

Under sin tid på Ramme brukte Munch sine nære omgivelser i motivene.

Edvard Munchs liv og virke på Nedre Ramme omhandlet ikke bare Auladekorasjonene. Her kunne kunstneren også gi seg i kast med nye motiver. Omkranset av havet og skogen, sammen med sine dyr og hjelpere skapte han flotte verk med motiver av badende og soltilbedere, mennesker og dyr i landlige omgivelser.

Med seg fra sitt tidligere bosted hadde han sin fornyete interesse for norsk natur. På Ramme vektla han sine naturlige omgivelser og iscenesatte dyr og mennesker i sine motiver. I flere av motivene kan man lett kjenne igjen områdets svaberg og kystlandskap. Området ved Oslofjorden ble gjengitt med kunstnerens moderne og dristige penselstrøk.

Edvard Munch, ‘’Løvsprett’’, 1911-15. Olje på lerret.

I sistnevnte står måten å male vannet på, der det er lite farge, nesten gjennomsiktig, i kontrast til hvordan kunstneren gjenga fjell, gress, trær og busker – som vises i fargefelt av ulik grad av bemaling.

Fargene er til stor del malt i avgrensende felt, nærmest som et vårlig lappeteppe, som gjør at de får en optisk effekt som skiller seg fra kunstnerens oeuvre (kunstnerens samlede verk).

Edvard Munch, ‘’Kystlandskap fra Hvitsten’’, 1922. Olje på lerret.

Danserens atletiske kropp, markerte muskler og evnen til å holde forskjellige positurer lenge gjorde at han var en ettertraktet modell. Beriot var modell for både Gustav Vigeland, Christian Krohg og Edvard Munch.

Vitalismen var ikke egentlig en stilretning, men en holdning som påvirket flere kunstnere i perioden 1890-1940. Selve ordet har sitt utspring i ordet vital, fra latin, som betyr liv. Flere av kunstnerne som tok del i vitalismen brøt med tabu og fremstilte den nakne og frigjorte menneskekroppen ute i naturen, ofte i fysisk utfoldelse.

Det er den sunne og sterke menneskekroppen som avbildes. Grunnlaget for vitalismen kom fra motstanden til 1890-årenes dekadanse samt skepsisisen til det industrielle og det urbane. For kunstnerne ble livskraften sentral, denne manifesterte seg i alt levende og sollyset ble det sentrale livssymbolet.

Edvard Munch. ‘’Badende mann’’, 1918. Olje på lerret.