Alle rom i Herberget er unikt innredet, og rommene er oppkalt etter en samtidig kunstner, eller noen med tilknytning til Olsen-familien. Oppdag det som ligger bak våre standard dobbeltrom i første etasje.
Bolette ga ikke opp tanken om kapell, engasjerte arkitekt Harald Sundby, og i 1901 startet byggearbeidene. Kapellet stod ferdig i 1903 og klokkene i tårnet bærer navnene Bolette og Petter Olsen. Inne i sakristiet henger det malerier av de begge, malt av Oscar Wergeland.
Bolette hadde stor omsorg for mennesker i nød og engasjerte seg i saniteten. Hun var gavmild og gjestfri og sørget også for at barna i Hvitsten fikk egen skole. Den ble offisielt åpnet på hennes 90-årsdag, med skolekjøkken, bibliotek og gymsal. Hun sørget for et legat for innkjøp av mat til skolekjøkkenet, slik at de på lørdager kunne lage mat og servere til de gamle og fattige.
Borghild Røed Lærum (1877-1959) var en norsk kunstnerinne. I tillegg til å male i naturalistisk og nyromantisk stil var hun blant de første i Norge som tok opp kubistiske ideer i malerier. Hun tilhørte samme generasjon som Matisse-elevene.
Borghild ble født i Hvitsten som datter av seilskuteskipper og reder Lars Olsen Røed og Anna Olsen. I sin ungdom drømte Borghild, utradisjonelt, om å bli jekteskipper. Hun fattet også tidlig interesse for tegning, noe som ble støttet av hennes mor som også var dyktig til dette. Borghild var elev av den kjente norske malerinnen Harriet Backer.
Da moren døde dro Borghild sammen med sin far og søster i 1894 til Newcastle. Her ble hennes interesse for tegning og maling enda større. Etter farens død opprettet barnas onkel, Fred. Olsen, et legat som gjorde det mulig for Borghild å stase videre på kunsten.
Borghild debuterte på Statens kunstutstilling i 1901 med ‘’Skovbildet’’ som var et lite naturalistisk bilde med friske farger. To år senere fikk hun i oppdrag av sin bestemor, Bolette Olsen, å lage altertavlen til Hvitsten Kapell.
Henriette Olsen (1906-1998) var kjent kunstsamler, og ville som ung bli kunstmaler selv. Hun studerte ved Kunst og håndverksskolen og hos Per Krohg i Paris. Henriette Mustad giftet seg med redersønnen Thomas jr. Olsen og de fikk sønnene Thomas Fredrik (1929-) og Petter (1948-)
Sammen med mannen sin Thomas jr. eide de en av verdens største samlinger av Edvard Munchs kunst. Munch-samlingen bestod av 28 malerier, ni tegninger og raderinger og 23 litografier. Mest kjent var pastellversjonen av Skrik.
Henriette ble selv malt av Munch i tre versjoner. To av portrettene ble ferdigstilt og et forble en uferdig skisse. Det ene maleriet og skissen gikk inn i samlingen deres, og disse kan du se i Rammes underjordiske billedgalleri. Det siste ferdige portrettet beholdt Munch selv, men er nå i Nasjonalmuseets eie.
Knut Enger Olsen (1890-1912) er broren til skipsrederne Thomas Fredrik (1897-1969) og Rudolf Fredrik (1882-1951), samt resten av søskenflokken Fritz, Petter, Astrid og Annie. De syv barnas foreldre var Thomas Fredrik/ «Store Fred» og Sofie Enger.
Knut Olsen var onkelen til Petter her på Ramme. I Rammes underjordiske billedgalleri kan du se et portrett av Knut som ung gutt, malt av Christian Krohg. I tillegg har Oscar Wergeland foreviget Knut sammen med en kamerat i Hvitsten, ved den lokale bekken, Ørebæk. Der fisket de ørret i gamle dager.
Det ble ferdig rundt 1837 og kalles for Rønnaugsstua, da Rønnaug var kona til Ole.
Sammen fikk de fem barn, der tre av de vokste opp. Sønnene var Fredrik Christian (1815–1875), Petter (1821–1899) og Andreas Olsen (1826–1893) og alle tre ble skipsførere og senere redere med navnet Olsen. Det var vanlig på denne tiden å bruke patronym, derav navnet Olsen, sønn av Ole.
Ole ville i ung alder komme seg litt mer ut i verden og fant ut at han kunne verve seg til militærtjeneste. Da han skulle registreres fant de ut at han var for ung og ba han komme tilbake neste år. Men Ole gikk resolutt til neste by og henvendte seg der. Da de spurte hvor gammel han var, la han bare til et ekstra år og ordnet seg plass i militæret. Da han kom hjem var Ole en av de som på Prestegården hadde ansvar for hest, våpenlager og organisering av det folloske Dragonkompani. Dette var forløperen til Heimevernet.
1.Petter Olsen (1821-1899) var mellomste sønn av Ole og Rønnaug Christiansen i Hvitsten. Sammen med eldstebror Fredrik Christian og lillebror Andreas, ble han skipsfører og etter hvert skipsreder. Petter og Andreas arvet alle skip etter Fredrik Christians død i 1875. Petter la grunnlaget for det rederiet som senere ble kjent som Fred. Olsen. Han giftet seg med Bolette Hansen (1829-1923) og sammen fikk de sønnene Ole Petter (1851-1887), Rudolf (1856-1876) og Thomas Fredrik (1857-1933).
Petter og Bolette var sterkt religiøse og var faste kirkegjengere i Vestby. Men det tok sin tid med hestekjerre til og fra Hvitsten og turen ble litt trasig med årene. De bestemte seg derfor å bygge et bedehus til Hvitstens befolkning, som stod ferdig i 1887. Det ville også oppdra og opplyse flertallet av sjømenn, som både bodde i og frekventerte Hvitsten. Tanken var at bedehuset skulle utvides til et kapell. Men slik ble det ikke. I stedet tok enkefru Bolette initiativet og bekostet et nytt kapell, som stod ferdig i 1903. Det er Hvitsten kirke som du ser i dag.
2.Petter Olsen (1881-1913) var eldstemann i en søskenflokk på syv og ville vært onkelen til Rammes Petter Olsen. Petter anno 1881 var sønn av Thomas Fredrik og Sofie Enger i Hvitsten. Hans far ble kalt «Store-Fred» og ledet rederiet fra seilskuter til damp. Petter ble bare 32 år gammel.
3.Petter Olsens fulle navn er Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen (1948-). Han er sønn av skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1897-1969) og kunstsamler Henriette Olsen (1906-1998). Petters eldre bror, Thomas Fredrik Olsen (f. 1929) eier familiehuset Vestre Lysedal i Hvitsten.
Allerede som liten viste Petter interesse for havekunst, og som ung mann på 60- og 70-tallet var han en tidlig miljøaktivist og engasjert naturverner. Petter overtok Ramme Gaard i 1966.
Hans første prosjekt var å redde den gamle frukthaven, deretter satte han i stand de originale bygningene. Dessverre var hovedhuset i særdeles dårlig forfatning, og han fulgte anbefalingene om å rive dette i 1975. Gårdsdriften på Ramme er økologisk (siden 1989) med fokus på dyrevelferd og sjeldne arter.
Petters store interesse for historie, eldre arkitektur og kulturvern kommer tydelig til uttrykk i hans kvalitetsbevisste oppbygging av kulturdestinasjonen Ramme.
1980-tallet ble starten på den praktfulle Havlystparken – et barokkhaveanlegg som i dag utgjør 16 mål opparbeidet parkareal med statuer, sjeldne vekster samt et utendørs amfiteater for konserter og forestillinger.
I tillegg har Petter Olsen bygget Ramme fjordhotell – en luksuriøs skysstasjon med 42 rom innredet med antikviteter, kunst og tidsriktig estetikk. På området forøvrig finnes gårdsbutikk, café og restaurant, og dessuten museet Ramme Billedgalleri for eldre lokal kunst.
I familien Olsen har vi tre generasjoner Thomas, nærmere bestemt Thomas Fredrik. Sønn av Petter og Bolette Olsen, Thomas Fredrik (1857-1933) som ble kalt for «Store Fred», og han var den som vellykket ledet rederiet fra seilskuter til damp. Han fikk syv barn med Sofie Enger, og Thomas Fredrik (1897-1969) var en av dem. Thomas jr. giftet seg med Henriette Mustad og fikk sønnene Thomas Fredrik (1929-) og Petter (1948-).
«Store Fred» var en fremsynt mann og allerede i 1897 lot han sitt første dampskip D/S Bayard bli bygget for å kunne tilby regelmessige seilinger og god service. Det ble raskt bygget flere dampskip og rederiet vokste, med reiser helt til Brasil.
Han tok initiativet til nye regulære ruter mellom Skandinavia og Syd-Amerika, og mellom Norge og havner i Østersjøen. Da Panamakanalen åpnet i 1914 etablerte han også havner ved den nordamerikanske vestkysten.
I 1933 overtok brødrene Rudolf og Thomas jr. driften. I årene frem mot andre verdenskrig ble det bygget flere lasteskip for Nordsjølinjen samt hurtige fraktskip for Middelhavslinjen. Videre tok Thomas og Rudolf Olsen initiativet til et av de første norske flyselskap.
Thomas jr. dro til Tyskland på 30-tallet for å få utført en operasjon. Da han våknet opp fra narkosen hadde han hatt en fantasilignende drøm om store gallionsfigurer. Denne episoden var det som førte til at alle Olsen-skipene nettopp ble dekorert med gallionsfigurer.
Han forstod også at utviklingen i Tyskland i førkrigsårene kunne gå i helt feil retning og gjorde det han kunne for å sikre rederiets posisjoneringer. Fred. Olsen & Co fikk kontorer både i USA og i London og da krigen brøt ut rømte Thomas jr. med Henriette og sønnen Fred til London, og deretter videre til New York.
Thomas jr. ledet den utenlandske virksomheten under hele 2.verdenskrig. Over halvparten av Olsen skipene ble brukt i de alliertes tjeneste, og gikk tapt under krigen. I årene etterpå fulgte en intens gjenoppbyggingsperiode.
Under krigen kjøpte Thomas jr. sammen med Joakim Lehmkuhl, amerikanske Waterbury Clock Company. De la om produksjonen til armbåndsur og Timex ble en enestående suksess.
Thomas jr. og Henriette ble også kjent med maleren Edvard Munch. De var ofte på sommerbesøk i Hvitsten, der Munch kjøpte boligen på Nedre Ramme i 1910. En portrettbestilling ble gjort av paret på tidlig 30-tallet. Denne historien kan du få høre på omvisning i Rammes underjordiske billedgalleri, der originalmaleriet henger.
Tredje generasjon Thomas (1929-) kalles gjerne for «Gamle Fred» og var bare 26 år gammel, da han i 1955 tok over firmaet på grunn av hans fars sviktende helse. Fred. Olsen viste seg å ha teft, kraft og visjoner. Han styrte fem børsnoterte rederier, han bygde verdens største tankskip på Aker Stord, han var involvert i oljeeventyret i Nordsjøen og han var sentral i SAS. Thomas giftet seg med Kristin Åsnes og de har fire barn sammen.
