Ramme fjordhotell: Herberget, tredje etasje

Theodor og Inga Kittelsen fikk flere barn mens de bodde der. En av dem var «Tulla». Kittelsens datter Ingrid skrev: «Og Bokken Lasson skrek av fryd da hun fikk se Tulla, og sa at hun lignet en reke.»

Bokken grunnla Chat Noir, kabaretteateret som fortsatt eksisterer. Som godt voksen viet hun seg til undervisning og skal ha vært en av landets fremste sangpedagoger. Josef Grimelands statue av henne står i Homansbyen i Oslo.

Christian Krohgs møte med Skagens landskap og lokalbefolkning resulterte i en viktig motivkrets i hans kunstnerskap. Også i tiden han tilbrakte på Rammebråten og i Hvitstenområdet var han opptatt av menneskene som bodde her, og brukte dem som modeller i kunsten. Han hadde et stort sosialt engasjement og det var synlig i kunsten hans.

Krohg giftet seg med sin elev og store kjærlighet, kunstnerinnen Oda Lasson. Hennes familie hadde feriebolig på Rammebråten, mellom Ramme og Hvitsten.

Året etter hadde han med seg Frits Thaulow. Disse kom som marinemalere og skulle male havet og skipene. Det de fremhevet med Skagen var ensomhet, den store naturen og omgangen med lokalbefolkningen, ikke det særegne lyset.

Holger Drachmann var også med i kretsen rundt den danske kritikeren Georg Brandes, som dels sto for ateisme og radikalt frisinn. Den norske maleren Christian Krohg var også i denne krets. Den ene av Lassonsøstrene, Sofie Elisabeth, kalt Soffi (1873-1917), giftet seg med Holger Drachmann.

Hun skiller seg fra sin første ektemann og blir kunstnerinne. Hun turte der hennes samtidskvinner tidde og vakte oppsikt i borgerskapet og kunstbransjen.

Oda var den tredje i rekken av en søskenflokk på hele ti barn. Odas far, Christian Lasson, eide et lite hus med uthus på Rammebråten ved Hvitsten. Her tilbragte familien store deler av sommerhalvåret. Sammen med Oda og hennes søstre kom også Christian Krohg samt flere andre kunstnere til området.

Fischer huskes også av ettertiden som Københavns store postkortmaler.

En tid var Paul Fischer gift med den norske kvinnen Dagny, født Grønneberg. Hennes familie hadde sommerhus i Hvitsten. I tiden han tilbrakte her yndet Fischer å bruke lokalbefolkningen og stedets natur som motiv.

Hun var svært begeistret for Theodor Kittelsen sine malerier. Kittelsens datter Ingrid skrev dette om henne: «Sigrid hadde langt mørkt hår som hang nedover ryggen, og rettklippet pannelugg, og jeg synes at hun hadde likeså pene øyne som folungen på Lysdal. Pappa sa at den jentungen måtte det bli noe rart av, og at hun var et forunderlig lite barn, hun var flink til å tegne også».

For Sigrid Undset var det intet sted vakrere om sommeren enn Hvitsten. Her tilbragte hun, sammen med sin mor og søstre, flere somre, i nabohuset til Kittelsen familien.

Undsets bok Olav Audunssøn i Hestviken utspiller seg i Hvitsten og områdene rundt. Som lokalkjent kunne Undset gjengi stedene på en lett gjenkjennelig måte.

Etter farens død begynte hun å arbeide som kontordame ved et ingeniørkontor, noe som ga henne innsikt i arbeiderklassens og småborgerskapets miljø og livsvilkår. Ingeniøren var Christian Wisbech, som faktisk eide Ramme gård fra 1919 til 1922.

Sigrid Undset er Norges internasjonalt mest kjente kvinnelige forfatter. Hun ble tildelt Nobelprisen i litteratur for sine skildringer av middelalderen i Norden. Hennes mest kjente verk er trilogien om «Kristin Lavransdatter». Men for Hvitstens innbyggere er det boken «Olav Audunssøn i Hestviken» fra 1925, som er mest betydningsfull. Historien om Olav og Ingunn er lagt til Hvitsten og områdene rundt. Hun ble godt kjent i Hvitsten, og lokalfolk kan gjenfortelle historier om da Sigrid var her for å gjøre studier til romanen hennes.

Soffi var en av Lassonsøstrene som tilbrakte feriene på familens landsted Rammebråten.  Hennes sinnelag skal ha vært dramatisk. Det skiftet raskt mellom lys og mørke.

Hun døde da hennes adoptivsønn var liten, og søsteren Oda Krohg og hennes mann Christian ble reserveforeldre for ham.

Maren Sofie Hoelstad Enger (1860 -1919 ) var farmoren til Rammes Petter Olsen. Hun giftet seg med skipsreder Thomas Fredrik Olsen (1857-1933) og sammen fikk de syv barn: Petter, Rudolf, Fritz, Anne Sofie, Astrid, Knut og Thomas.

Sofie Helene Olsen (1913-1989) var eneste datter av skipsreder Rudolf Fredrik (1882-1951) og Helene Feyer Andvord.

Sofie «Sosse» Helene Wigert var en norsk skipsreder og i en årrekke redaktør for riksmålsavisen Frisprog. Hun giftet seg først med Henrik J. Schibsted Huitfeldt i Aftenposten og sammen fikk de barna Henrik og Alexandra Huitfeldt.

I 1950 giftet hun seg med den kjente skuespilleren Knut Wigert, som var ansatt ved Nationaltheatret i 50 år. Sofie og Knut Wigert startet i 1955 sitt eget rederi ved navnet Olsen Daughter.

Frem til begynnelsen av 1980-årene hadde rederiet deres 15 skip. På grunn av en bestemmelse i Fred. Olsen & Co var det umulig for en kvinne å etterfølge en av rederne i Olsen familien. Så da hennes far døde i 1951, var det hennes fetter Fred. Olsen (1929-) som overtok ledelsen av rederiet.

Sofie var opptatt av dyrevern og hadde både fjordinger og Telemarkskuer. Sosse var Petter Olsen sin tante og hans inspirasjon til valg av noen av dyrene til gårdsdriften her.

Rammes første hest var fjording fra Sofie, og den lille melkeproduksjonen på Ramme, er også med Telemarkskuer.

Likevel var fattigdommen noe Kittelsen og hans familie skulle kjempe mot i lengre perioder resten av livet, selv om han er en av sin tids store illustratører, spesielt hva angår eventyr.

Med kone og barn bodde Theodor Kittelsen i Hvitsten fra sommeren 1891 til vinteren 1896.

I løpet av tiden i Hvitsten ferdigstilte Kittelsen flere påbegynte verk og samlinger av illustrasjoner, i tillegg inspirerte omgivelsene han til å lage flere nye kunstverk.