Christian Krohg
Christian Krohg ble født inn i en embetsmannsfamilie. Han var jurist, journalist, forfatter og kunstner. Da han hadde fullført sin juridiske utdannelse dro han i 1873 til Karlsruhe for å bli figurmaler. Her ble han elev av Carl Gussow, som var realist. Da Gussow flyttet til Berlin for å arbeide der ble Krohg med.
En av Krohgs medstudenter var den tyske kunstneren Max Klinger.
I Berlin, i selskap av Klinger og den danske kritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes, ble spiren til at Krohg skulle ble en realistisk kunstner innen sosial tendenskunst sådd.
Da han i 1879 returnerte til Norge hadde Krohg tilegnet seg gode kunnskaper om billedkunsten, men manglet en motivverden han kunne gjengi i samsvar med sine nye krav til en ekte og sannferdig skildring av virkeligheten.
I denne perioden overtalte kunstnervennen Frits Thaulow ham til å bli med til det som da var en av Skandinavias mest isolerte byer – Skagen. Det enkle, nesten primitive og hardføre livet stedets innbyggere førte fasinerte Krohg.
Det finnes ikke mange opplysninger fra Krohgs første reise til Skagen, men man vet at han arbeidet med tre motiver som skulle bety mye for hans endelige kunstneriske gjennombrudd. Ett av disse var verket Babord litt. Det var Niels Gaihede som var modell. Kunstnerens avskjæring av motivet var meget moderne for sin tid og gjør at motivet fremstår som livaktig, ikke oppstilt og planlagt. Maleriets utsnitt røper også kunstnerens sans for øyeblikksfotografiet.
Av alle kunstnerens motivet fra sjølivet er Babord litt hans mest kjente.
Krohg fortsatte å male Niels Gaihede og hans familie under oppholdene i Skagen i årene 1882-1888.
Kunstneren interesserte seg for deres liv og virke ved Danmarks kyst i stor grad. Krohg fikk være i deres hus, han fikk være der da de arbeidet og utførte sine daglige sysler, både inne og ute. Mye av dette gjenga han i sine motiver. Måten de ble malt på og avskjæringen av motivene gjør at betrakteren lett kan leve seg inn i dem.
Hjemme i Norge utviklet Krohg sitt sosiale engasjement. Han involverte seg i politikk og var en over snittet engasjert samfunnsborger. Han reiste til Frankrike på statsstipend, fikk nye impulser og økte sin kunnskap.
På 1880-tallet slo Krohg for alvor inn på retningen som referees til som sosial tendenskunst. Han ønsket å belyse urettferdighetene i samfunnet gjennom sin kunst, både i maleriene og tekstene han skrev. Under et foredrag sa han ordene som blir betegnende for hans kunst:
Saa den [kunsten] griber alle Mennesker […] Ja – du skal male slig, at du griber, rører, forarger eller glæder den store Hob netop ved det samme som har glædet, forarget eller grebet dig selv.
Kunsten skulle være gripende og enkel, den skulle tjene livet. Det skulle males «sandt, skjærende sandt, ubehagelig sandt».
På denne tiden kom Krohg i kontakt med Kristianiabohemen. Selv ble Krohg ikke utlukkende bohem, han var både en del bohem og en del borger. Hans personlige vennskap med Hans Jæger var sterkt medvirkende til at Krohg ble en del av miljøet. Han var eldre enn de fleste av de andre i gruppen og har i ettertid blitt karakterisert av flere som «æresbohem».
Kvinnen var viktig for bohemene og for Krohg. Hun skulle ha «en fri og naturlig seksualitet» og begge kjønn kunne dyrke den frie kjærligheten mellom mann og kvinne. Dette skulle være i stedet for daværende restriksjoner der ekteskapet holdt hustruen tilbake og underkuet henne som individ, mens mannen var fri og hadde seg med prostituerte. Dette var bakgrunnen for at Hans Jæger skrev bøkene Fra Kristiania bohemen som ble utgitt i to bind, og at Krohg laget en serie med malerier om sypiken Albertine som endte opp som prostituert og at han skrev romanen Albertine om samme tema.
Krohgs syn på kvinnen kom også til uttrykk i hans portrett av sin fremtidige kone Oda. Portrettet skiller seg fra andre i samtiden. Krohg valgte å fremstille Oda smilende i hverdagslige klær, med kort lugg og utslått hår. Hun ser direkte på betrakteren og står med armene bestemt i siden med en kraftfull selvfølgelighet. Krohg viser Oda som en sjarmerende , uhøytidelig og modig kvinne på en og samme tid. Motivet ble malt på Rammebråten få måneder før de giftet seg.
Gjennom Krohgs kunstnerskap skjer det endringer. For Krohg var motivet viktig og det var hans opplevelse av dette som bestemte det kunstneriske uttrykket og formspråket.116 Krohgs sjøbilder er det største motivgruppen i kunstnerens oeuvre.
Likevel er han ikke marinemaler i begrepets vanlige betydning. Det er i hovedsak mennesket i møte med havet og dramatikken kunstneren er interessert i. Motivene hans var populære i samtiden.
Det var spesielt to motiver innenfor sjøbildene som opptok Krohg i flere årtider. Disse var Grumset farvann og Øyenvitner. Sistnevnte finnes i ulike varianter, hele 30-40 bilder, så mange at det kan kalles en syklus. Kunstneren utforsket tema og det maleriske. De mest gjennomarbeidede motivene i syklusen fikk stor anerkjennelse.
Motivet Øyenvitner har sitt utspring på Ramme. Mennene i motivet er lokale og kvinnen er Oda Krohg. Vi ser et interiør. To menn i oljehyre fremstår som de akkurat har kommet inn der de står i døråpningen med sydvesten fortsatt på hodet. Det er utført i realistisk stil og mennenes øyne (som jo spiller på motivets tittel) røper at de har vært vitne til noe grusomt. Kvinnen er avbildet på motsatt side av billedflaten og fremstår som hun beveger seg mot mennene med teatralske fakter. Hun er slett ikke klar for å motta budskapet om at hun har blitt enke og fortellingen om hvordan det hele gikk til.
Krohg har flere kunstverk med livet på havet som tema. Det store motivet Nordenvinden. Los Gulliksen til rors ble utført i en røffere stil enn Krohgs andre bilder fra denne 1880-tallet.
Motivets påførte spektralfarger og bemalingen av himmelen og losen, i kontrast til den mørke forgrunnen, gir motivet en kraft av lys.
I motivet Losen går ut viser Krohg oss nok en gang losen i arbeid. Det opprørte havet dekker en stor del av billedflaten. De to losene, i sine lett gjenkjennelige oljehyrer, styrer sin skute gjennom bølgene mot dampskipet. Sistnevnte fremstår dust og uklart i fargene, kunstneren har klart å fremstå som vannspruten som omhyller skipet. På skorsteinen kan vi likevel se det lettkjennelige flagget til rederiet Fred. Olsen.
I løpet av årene sammen med Oda var Krohg på hennes families eiendom Rammebråten gjentatte ganger.
Møte på Rammebråten var blant motivene han hentet direkte fra stedet. Her ser vi seilmaker Johan Karlsen (Hvitsten 1831-1898) og fisker Kristian Brockmann. Mennene er de samme som er modeller til fiskerne i Øyenvitner.
Lokalhistorikerne kan uten problemer fortsatt finne stedene der Krohg malte flere av sine motiver fra området.
De fleste av Krohgs fiskere har på seg oljehyre. Disse ble brukt i Norge og nabolandene fra midten av 1800-tallet. Sydvestene kom på samme tid og avløste skinnhatten som tidligere var brukt.
Sydvestene ble laget av kraftig bomullslerret, impregnert med varmpresset linolje tilsatt voks. Sydvesten ser vi ikke bare på voksne fiskere, men også bruk av den yngre garde, slik som i motivet Fiskergutt. Motivet er malt i området rundt Rammebråten og modellen er i familie med nåværende eier av Ramme.